Nydelig stille vær og 13 grader. Fin og rolig tur mot Fauske og heldig med trafikklys ved Sagelva (vegsikring og sprengningsarbeid). Hyggelig at Pål i reisekomiteen delte ut twist til deltakerne. Etter en liten pause ved Fauske jernbanestasjon går turen videre mot Rognan. Spennende vegstykke med flere tunneller og fin utsikt mot Saltenfjorden. Folket våkner til liv i bussen og historier deles.
Ankommer Botn kl. 1100 og krigskirkegård hvor vi møter konservator Roald Nystad Rusaanes. Han holder foredrag om hendelsene under krigen. Kirkegårdsområdet inneholder gravlagte jugoslaviske og sovjetiske krigsfanger samt minnesmerke over tyske soldater på eget område. Det kom 4049 serbiske fanger til Norge. Omtrent 2360 fanger døde i Norge. Dødsårsakene var henrettelser, tortur, underernæring og sykdom. Omtrent 1700 av disse ligger gravlagt i Botn. 25.juli 1942 ankret lasteskipet SEVRE opp på Saksenvika med 463 fanger om bord. Den lokale skøyta BREKKA var blitt rekvirert for å frakte fangene inn til Botn. Ved den provisoriske kaia ventet tyske vaktmannskaper fra SS på fangene. I april året etter var over 300 døde av de nevnte årsakene.
De første månedene var det SS som hadde vaktansvaret. SS-sjefen Fritz Kiefer ble beryktet for sin brutalitet. Fra april 1943 overtok Wehrmacht vaktansvaret og krigsfangene ble behandlet etter Geneve-konvesjonenes regler og fikk noe bedre forhold. I juni 1944 ble fangene i Botn flyttet til leiren på Røklandsmoen og i september samme år ble de flyttet til Polarsirkelleiren på Saltfjellet. Det kom også fanger fra andre leirer i Nord-Norge. Det var til sammen 800 jugoslaviske fanger på Saltfjellet da freden kom 8. mai 1945.
Besøket i Botn etterlater dystre tanker om menneskers brutalitet og maktbegjær. Vi drar videre mot Storjord og ankommer Nordnes Kro og Camping og lunsj kl. 1230.
Hyggelig vertskap tar oss imot med nydelig mat, flere valgfrie retter, dessert og kaffe. Oppleves som en bedre middag!!!
Etter lunsj besøker vi Nordland Nasjonalparksenter: Kunstgalleri og naturformidlingssenter på Røkland. Det er et av de mest sentrale stedene i Nordland for samisk kultur, naturhistorie, rovfugler og kunstutstillinger. Et fantastisk flott bygg hvor arkitekten har lagt vekt på en utforming som faller naturlig inn i byggestil og materialbruk som passer inn i omgivelsene rundt. Bygget er også inspirert av den fantastiske historien om kunstnerne Per Adde og Kaisa Zetterquist. Anbefales å sjekke ut i aktuelle media! Per Adde brukte både kano og åttring på sine lange ferder langs norskekysten. Taket på bygget illustrerer en hvelvet kano.
Vi ble tatt imot av dyktige ansatte på senteret og omvisning på ny utstilling av Kaisa Zetterquist som viser hennes kunstneriske karriere fra 3-årsalderen til nå som hun nærmer seg 90 år. Imponerende ! Andre avdeling av senteret omhandlet natur, jakt, fiske, dyreliv, redskaper og samisk kultur.
Vi fikk se filmen «Kampen om Saltfjellet» om nasjonalparkenes opprinnelse i Saltfjellområdet. På 1970-tallet var det sterke krefter som ville bygge ut vannkraft og demme opp store områder og daler i Norges mektigste naturområde på bekostning av allmenn ferdsel, gårds- og skogbruk, jakt, fiske og samenes reindrift. Takket være ildsjelers iherdige innsats, deriblant Per Adde, ble det utført lobbyvirksomhet på stortinget. Opplysningene resulterte i at utbyggingsplanene ble forkastet. I stedet ble det videre arbeidet med opprettelse av nasjonalparker i området.
5 nasjonalparker er etter hvert blitt opprettet: Rago nasjonalpark allerede i 1971, Junkerdal nasjonalpark og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i 2004, Lomsdal-Visten nasjonalpark i 2009, Sjunkhatten nasjonalpark i 2010.
Vi drar videre kl.1550 til Blodveimuseet og møter igjen vår travle guide Roald Nystad Rusaanes, nettopp avsluttet foredrag for busslast med ungdommer. Viktig med historisk informasjon til den yngre generasjon!
Blodveien er navnet på den 9 km lange vegstrekning mellom Langset og Rognan. Prosjektet ble påbegynt i 1940 av Statens Vegvesen. Målet var å få en fergefri forbindelse på Riksvei 50. Den 30.juli 1945 var målet oppnådd - til store menneskelige kostnader. Fra og med 1942 ble den tyske okkupasjonsmakten svært opptatt av å få fart på nord-norsk infrastruktur. Utbedring av den halvferdige Riksvei 50 og planlegging og gjennomføring av jernbanen fra Mo og nordover helt til Kirkenes ble tyskernes store prosjekt i nord. Enorme resurser ble satt inn for å få en jernbane og en veg med god nok standard for tyske militære formål.
«Når veien er ferdig, må fangene være døde, ikke en eneste må overleve» sa Hauptmann Weustenfeld i desember 1943. Da de jugoslaviske fangene forlot leiren i Botn, ble de erstattet av sovjetiske krigsfanger som arbeidet på Blodveien til 8.mai 1945. 28 sovjetiske fanger døde i Botn det siste krigsåret.
Vi besøker bygdetun der flere bygninger er samlet med bl.a. tysk brakke som ingeniører brukte ved planlegging og tegning av veger, broer, jernbane osv. Mye teknisk utstyr, kart, tegninger, bilder.
Vi får se en kort autentisk film fra arbeidet med Blodveien og etter at freden kom: Feiring i mange fangeleirer, svensk røde kors hjelp og innsats med brakker og klær til fangene på Saltfjellet, lege Leif Freiberg som fikk i oppdrag å organisere avvikling av tyskernes tilstedeværelse i Nordland. Fanger som har overlevd blodveien ble hentet av skip bl.a. fra Bodø og Sørfold og fraktet til Narvik og videre med jernbane da transport med skip direkte til Murmansk var for risikabelt pga. miner. Sovjetiske fanger ble av Stalin betraktet som desertører. 50% ble sendt direkte inn i Den Røde Arme, 10% til Sibir med minimum 10 års fengsel.
Avslutningsvis må en si at dette var en flott arrangert tur og utrolig innholdsrik opplevelse med sterke inntrykk og store kontraster på godt og vondt.
Et besøk i Saltdal anbefales på det sterkeste! !
Stor takk til vår reisekomite som har gjort en super jobb for oss medlemmer av Telepensjonistene Bodø/Salten/Lofoten
Rolig tur hjem og ankomst Bodø kl.1830.
Reidar Simon Johansen (turdeltaker)
